{"id":52,"date":"2021-03-05T07:28:53","date_gmt":"2021-03-05T07:28:53","guid":{"rendered":"https:\/\/sola.kau.se\/biokuma\/?p=52"},"modified":"2021-05-21T11:43:48","modified_gmt":"2021-05-21T11:43:48","slug":"de-forste-oldtidsbondene-i-varmland-og-hedmark","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/sola.kau.se\/biokuma\/2021\/03\/05\/de-forste-oldtidsbondene-i-varmland-og-hedmark\/","title":{"rendered":"De f\u00f8rste oldtidsb\u00f8ndene i V\u00e4rmland og Hedmark"},"content":{"rendered":"\n<p class=\"has-text-align-right\"><em>Av<\/em> <em>Hilde Rigmor Amundsen, arkeolog og forsker Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU)<\/em><\/p>\n\n\n\n<p class=\"has-text-align-left has-normal-font-size\">Allerede langt tilbake i yngre steinalder og bronsealder etableres en jordbrukskultur i fruktbare bygder s\u00f8r i V\u00e4rmland og Hedmark. De f\u00f8rste b\u00f8ndene kom til v\u00e5r region for om lag 6000 \u00e5r siden, og begynte \u00e5 dyrke bygg og hvete, senere ogs\u00e5 havre og andre kornsorter. De vanligste husdyra var sau, geit, gris, ku, okse og etter hvert hest. Hunden hadde allerede v\u00e6rt menneskets f\u00f8lgesvenn fra langt tilbake i eldre steinalder (9500-3800 f.Kr.), i den eldste bosetningsperioden da fangst, fiske og sanking av ville, spiselige vekster var n\u00e6ringsveiene.<\/p>\n\n\n\n<p>Trolig var det innvandrende b\u00f8nder fra lenger s\u00f8r i Skandinavia og Europa som sto for den store omveltningen i skikker og levevis. Jordbrukerne som kom fra s\u00f8r, visste hvor det var god jord for sin tids jordbruk n\u00e5r etablerte seg i nye omr\u00e5der. Flint- og bergarts\u00f8kser forteller om en spredt etablering av de nye n\u00e6ringene i tidlig yngre steinalder (3800-2350 f.Kr.) Fra siste del av yngre steinalder (2350-1750 f.Kr.) er det en markant \u00f8kning i funnene. Fra dette tidspunktet finner den virkelige jordbruksbosetningen sted, noe som gjenspeiles i funn av enkle skafthull\u00f8kser, flintdolker, flintsigder og annet materiale.<\/p>\n\n\n\n<p>Skafthull\u00f8ksene var et jordbruksredskap, brukt til rydding av skog til \u00e5ker og beite. \u00d8ksene kan ogs\u00e5 ha v\u00e6rt benyttet til t\u00f8mmerarbeider, til bygging av hus og b\u00e5ter. En flintdolk er en form for stikkv\u00e5pen, ofte vakre gjenstander med en h\u00e5ndverksmessig fin utforming. Dolkene var symbolske gjenstander eller verdighetstegn, og kan ha v\u00e6rt brukt til slakting av dyr eller som v\u00e5pen. Dolker er funnet i sammenhenger som tyder p\u00e5 at de ble ofret til tidens guder, for eksempel i form av et sett p\u00e5 to dolker i v\u00e5tmark eller ved store jordfaste steiner. Dolker var ogs\u00e5 gravgaver til de d\u00f8de. En flintsigd er som ordet tilsier et redskap til \u00e5 h\u00f8ste korn med, et konkret vitnesbyrd om det eldste jordbruket. &nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p>I bronsealderen fortsetter jordbruksekspansjonen. Bronsene er som oftest praktfulle gjenstander i form av smykker, pinsetter, kniver, kar, \u00f8kser og sverd. Utvalgte gjenstander ble lagt ned i steinur, ved jordfaste steiner eller i tjern og v\u00e5tmark som offergaver til tidens guder. Det er ogs\u00e5 avdekket bronsegjenstander p\u00e5 boplasser. Samtidig ble fortsatt stein, tre, bein og gevir brukt til \u00e5 lage redskaper. Bronsegjenstander importeres fra S\u00f8r-Skandinavia, gjennom handel og gaver. Samtidig viser funn av st\u00f8peformer av kleber og smeltedigler av leire at folk lokalt produserte egne gjenstander.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-pullquote is-style-default\"><blockquote class=\"has-text-color has-secondary-color\"><p><span class=\"has-inline-color has-secondary-color\">Utviklingen av g\u00e5rden som bosted har sin begynnelse i yngre steinalder. Arkeologer har avdekket grindbygde langhus, som fra midten av bronsealderen bygges med boligdel i den ene enden og fj\u00f8s til dyra i den andre.<\/span><\/p><\/blockquote><\/figure>\n\n\n\n<p>Utviklingen av g\u00e5rden som bosted har sin begynnelse i yngre steinalder. Arkeologer har avdekket grindbygde langhus, som fra midten av bronsealderen bygges med boligdel i den ene enden og fj\u00f8s til dyra i den andre. Bosetningsm\u00f8nsteret og landskapsbruken var av en annen karakter enn i dag. Nye hus og g\u00e5rder ble etablert innenfor et st\u00f8rre omr\u00e5de med omskiftelige \u00e5ker- og beitearealer.&nbsp;&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p>I V\u00e4rmland er det kjent enkelte helleristningsfelt med figurer, mellom annet illustrasjoner av bronsealderens skip, mens det i Hedmark kun er funnet sk\u00e5lgropfelt. Sk\u00e5lgroper er sm\u00e5 groper som er meislet inn i berget. Det var antagelig religi\u00f8se symboler for de f\u00f8rste b\u00f8ndene, kanskje ogs\u00e5 en form for markering av \u00e5ker, eng og beiteland.<\/p>\n\n\n\n<p>Lenger nord, i dalf\u00f8rer og i skoger og fjell, vitner gjenstandsfunn om lokale etableringer i omr\u00e5der med gunstige naturgitte betingelser for \u00e5kerbruk og beite. Boplasser ved innsj\u00f8er og elver i dalf\u00f8rene vitner om vassdragene sin betydning som ferdsels\u00e5rer. En stor andel av de s\u00e5kalte jordbruksgjenstandene er funnet innenfor dagens jordbruksomr\u00e5der i dalene, i likhet med i bygdene s\u00f8r i V\u00e4rmland og Hedmark. Selv om det m\u00e5 tas h\u00f8yde for flere feilkilder, kan en likevel undres over om det ikke er en helt tilfeldig sammenheng mellom de eldste jordbruksredskapene og et dyrkbart jordsmonn \u2013 et vitnesbyrd om at oldtidsb\u00f8ndene vandret nordover. &nbsp;&nbsp;<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Av Hilde Rigmor Amundsen, arkeolog og forsker Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Allerede langt tilbake i yngre steinalder og bronsealder etableres en jordbrukskultur i fruktbare bygder s\u00f8r i V\u00e4rmland og Hedmark. De f\u00f8rste b\u00f8ndene kom til v\u00e5r region for om lag 6000 \u00e5r siden, og begynte \u00e5 dyrke bygg og hvete, senere ogs\u00e5 havre og [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":201,"featured_media":51,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[3,4],"class_list":["post-52","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-uncategorized","tag-arkeologi","tag-jordbruk"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/sola.kau.se\/biokuma\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/52","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/sola.kau.se\/biokuma\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/sola.kau.se\/biokuma\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/sola.kau.se\/biokuma\/wp-json\/wp\/v2\/users\/201"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/sola.kau.se\/biokuma\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=52"}],"version-history":[{"count":8,"href":"https:\/\/sola.kau.se\/biokuma\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/52\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":62,"href":"https:\/\/sola.kau.se\/biokuma\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/52\/revisions\/62"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/sola.kau.se\/biokuma\/wp-json\/wp\/v2\/media\/51"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/sola.kau.se\/biokuma\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=52"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/sola.kau.se\/biokuma\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=52"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/sola.kau.se\/biokuma\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=52"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}