Text: Hilde Rigmor Amundsen, Niku og Eva Svensson, Karlstads universitet.
Foto: Hilde R.Amundsen, NIKU 2021.
Alm Østre ligger vakkert til i Stange Vestbygd på Hedmarken. Fra tunet er det vid utsikt mot Norges største innsjø Mjøsa. Stange middelalderkirke ligger nord for gården. I landskapet rundt er det flere gravhauger fra jernalderen (500 f.Kr.-1030 e.Kr.). Også på Alm Østre var det tidlig bosetning. Mange oldsaker fra jernalder er kjent, og det er opplysninger om slettete gravhauger. I nærområdene vitner gjenstandsfunn om den eldste jordbruksetableringen som fant sted under de to siste årtusen før Kristi fødsel.
Alm Østre i dag
Alm Østre er en biologisk-dynamisk gård. Flere kornsorter og et variert sortement av grønnsaker dyrkes på gården. Av husdyr er det melkekyr, sauer, gris og høns. Gårdens produkter selges direkte gjennom gårdsbutikk, grønnsaksabonnement og Reko-ring. Varer leveres til utvalgte butikker og restauranter. Et ansvarslag, som i dag består seks personer, driver gården i regi av en stiftelse.
Den biodynamiske driften på Alm Østre har likhetstrekk med det førindustrielle landbruket. Det er bruk for mange mennesker i gårdsarbeidet, og det er mangfold og vekselbruk. Våningshuset, kårstua og tømmerhuset er i bruk som boliger, bryggerhuset er gårdsbutikk og den gamle låven og fjøset er godt egnet til husdyra. Bygningene representerer gårdshistorie, byggeskikk og estetikk, og tas vare på og rehabiliteres i stedenfor å rive og bygge nytt. Historiske bygninger er en viktig del av den biokulturelle arven, som også innebefatter fornminner, biologisk kulturarv, biologisk mangfold, stedsnavn og tradisjoner. Den biokulturelle arven er bygd opp gjennom mange generasjoners bruk av landskapet.
Den biodynamiske driften på Alm Østre har likhetstrekk med det førindustrielle landbruket. Det er bruk for mange mennesker i gårdsarbeidet, og det er mangfold og vekselbruk.
Husene på gårdstunet
På tunet er det fire bygninger; våningshuset, kårstua, bryggerhuset og et tømmerhus. De er registrert i SEFRAK-registeret, som står for «Sekretariatet For Registrering Av Faste Kulturminner i Norge» og er en kartlegging av bygninger som er eldre enn år 1900.
Våningshuset er den mest prangende bygningen. I SEFRAK er det oppgitt at huset ble bygd etter en brann i 1733. Det er en gulmalt, rappet bygning med en innvendig tømmerkjerne, og med et senere påbygd inngangsparti i sveitserstil. På 17- og 1800-tallet ble mange trehus rappet utvendig med leire eller kalk. Det ga et inntrykk av at husene var bygd av mur. Huset er nensomt restaurert i de senere årene.
Huset øst for våningshuset er føderådsbolig eller kårstue. Ved eierskifte på gårder før i tiden var det vanlig at de eldre eierne mottok kårytelser. De bodde i kårstua og fikk gjerne ved og matvarer. Huset er laftet og kledd med utvendig gulmalt panel. Fasaden var opprinnelig rappet, i følge SEFRAK. Det er en bakerovn av skårstein i huset. Byggeåret er oppgitt til 1733, bygd etter en brann i likhet med våningshuset. Restaureringer ble foretatt i 1900 og 1975.
Huset vest for våningshuset er et tømmerhus, og har i følge SEFRAK en lokal betegnelse som Kornmagasin. Huset er fra ca. 1800, og ble restaurert i 1986. I SEFRAK opplyses det at bygningen ble kjøpt av en Gutorm Sætre, Arneberg i Åsnes i 1979. Huset ble på et tidspunkt flyttet til Alm.
Det minste huset, der gårdsbutikken er i dag, står sørøst på tunet. Det var opprinnelig et bryggerhus med drengestue. I dag er bygningen mest kjent som bryggerhus. Byggeåret er ukjent, men kanskje på 1900-tallet, i følge SEFRAK. Den laftede delen av huset er det opprinnelige bryggerhuset. Et rom kledd med panel er senere påbygd. Inne i gådsbutikken ser man den tidligere laftete ytterveggen til bryggerhus-delen. Huset er i dag rødmalt med hvite vinduskarmer.
I tillegg til bolighus, fjøs og låve er det flere driftsbygninger og drivhus samt en eldre sveitserbolig på tunet. I en av bygningene holder det økologiske frøfirmaet Solhatt til. Det er hager med frukttrær og bær, blomsterenger, grønnsaksparseller og åkre.
Husmannsplasser og seter
Plassen Snekkerstua eller Mikaelstua ligger drøye 400 meter nord for gårdstunet. Det var den ene av to husmannsplasser som lå under Alm Østre. Byggeår er i SEFRAK angitt til ca. 1850. På foto fra 1989 er det en liten lafta tømmerstue, kledd med utvendig panel. Denne stua finnes ikke lenger. I dag står det et nybygd hus på plassen. En mindre driftsbygning, sammensatt med låve og fjøs, er også beskrevet i SEFRAK. Den er fremdeles bevart.
Gården hadde også seter i tidligere tider. Den lå et sted lenger sør i Stange. Det var vanlig at gårdene i de fruktbare Stangebygdene hadde setervoller som kunne ligge flere mil fra gården.
Mer information:
- Alm Østre: almostre.no/
- Solhatt: solhatt.no/
- Hedmark Slektshistorielag, Stange bygdebok-del 5: hedmarkslekt.no/Stangeboka/del5.htm