Kategorier
Uncategorized

Brun geitost, Skardfjell kvit geitost og Villroa hvitmuggost

Av Terje Motrøen geolog/forsker Høgskolen i Innlandet (HINN)  

En av gårdene som er med i Biokuma er Bryn gård. Gården ligger i Flendalen nord-øst i Trysil kommune. Det er en fjellgård cirka 750 m o.h. som driver med geiter.

Naturgrunnlaget i området er tuftet på grunnfjellsbergarter fra urtiden med trysilsandstein og granittisk gneis som gir grunnlag for plantenæringsstoffene i jorda. Jordartene er morene fra istidenes erosjon. Store torvmyrer oppå morenen er oppdyrket og drenert til høsting av vinterfôr på gården. Vegetasjonssonen i området er Nordboreal sone med granskog som det dominerende treslaget. Gjennomsnittlig årstemperatur ligger på 2-0oC, og middeltemperaturen for juli er på 12-16oC. Årsnedbøren varierer mellom 1000 -1500 millimeter. Vekstsesongen er kort, og gården ligger i et relativt marginalt område for matproduksjon. Det dyrkes kun gras til fôr på gården. Gården har egen seter hvor geitene holder til om sommeren. Geitene utnytter fjellbeitet fra ca. midten av juni til ca. midten av september.

Gården har cirka 90 geiter. All den ferske geitemelken foredles i eget gårdsmeieri. I tillegg produseres det kjekjøtt til forskjellige produkter. De har også egen gardsbutikk der man får kjøpt ekte geitost som er laget etter alle kunstens regler og lokale tradisjoner. Gardsbutikken har også en liten kafé, som er åpen i høysesong og andre lokale produkter til salg. Mesteparten av geitosten fra Bryn selges i utvalgte butikker og restauranter i store deler av landet. Bryn Gardsmeieri har et stort og variert utvalg av geitost og kjøtt: Brun geitost, Skardfjell kvit geitost, Villroa hvitmuggost «Camembert av geit», Geta – Fetaosttype av geit, Gubbost, Hvit Kaprin og Ask. Flere av ostene har fått gullmedalje på landsutstillinga for gards-ost. Garden videreforedler også kjekjøtt til salg fra kjeene som har gått på beite oppunder fjellbandet i Flendalen hele sommeren. Du få kjøpt kjelår, kjebog, pinnekjøtt og spekelår. 

I 2017 tok en ny generasjon over geitebruket på Bryn. De ønsker å videreføre slektsgården og å satse videre på nisjemat fra geit som foreldrene startet med for flere år siden.

Sommeren 2020 bygde de ny driftsbygning på Bryn – et topp moderne geitefjøs etter dagens krav til dyrevelferd og miljø, også med produksjons- og modningsrom for videreforedling av kjekjøttet i tillegg til ysteriet.

Setra ligger i Bittermarka bare fire kilometer fra fjellgarden Bryn, og er over 240 år gammel. Her beiter en stor geiteflokk hele dagen i frisk fjelluft, solskinn og regn. Geitene går på fjellbeite hele sommeren og utnytter et stort område rundt setra. De holder kulturlandskapet vedlike og hindrer gjengroing. Det gjør at beiteområdet får en rik planteflora med et allsidig og næringsrikt fôr som gir ekstra god geitemelk og ost. Det flotte kulturlandskapet er til glede for alle hytteturistene i nærområdet – et åpent og levende kulturlandskap med geitene er en stor attraksjon, spesielt for barna.  

Tidligere var det seks setre i bruk i området, i dag er det bare to igjen i drift – en med geit, den andre med ku. På setra ble melka tidligere foredlet direkte til ost. Også den gang ble turister ønsket velkommen innom på setra for å kjøpe ost. På denne måten slapp budeiene å bære alt til bygda for å selge produktene til butikken. Setergrenda fikk veg i 1958 slik at melka kunne leveres til meieriet, og den gamle tradisjonen med egen foredling av mjølka var borte i mange år. Derfor er det ekstra hyggelig at de har vekket ystetradisjonen til liv igjen på gården.

På setra springer geitene rundt i det fri om dagen og forsyner seg av fjellets urter og planter – det blir til god geitemelk som brukes i all osten som blir laget. Geitene er veldig sosiale dyr, og de hilser mer enn gjerne på store og små utenfor geitefjøset på ettermiddagen.

Geitene kommer alltid hjem for å melkes, og de står inne om natten. I fjøset får de hvile og kan føle seg trygge for rovdyr. Under melkingen kan man få komme inn til geitene i fjøset. Da kan man få se moderne seterdrift og mjølka som går rett i mjølketanken. Der blir den raskt kjølt ned til 2 grader og transportert til gardsmeieriet på Bryn som frisk og god råvare til ulike typer brun og hvit geitost.

Mer information

  • Les mer om Bryn gardsmeieri og produkter på deres hjemmeside brynost.no

Kategorier
Uncategorized

Rekoringar – en nyckel till förvaltning av det biokulturella arvet?

Av Margareta Dahlström, professor i kulturgeografi, Karlstads Universitet och Hilde Rigmor Amundsen, arkeolog og forsker Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU)

Rekoringar är ett sätt för alternativa matproducenter att sälja sina produkter lokalt, utan mellanhänder, genom att möta sina konsumenter direkt. Reko betyder REjäl KOnsumtion, og på norsk REttferdig KOnsum. Rekoringarna är inte någon formell organisation, utan en folkrörelse i form av lokala upplägg som sker genom Facebook-grupper.

Rekoringarna i den form vi har i Sverige och Norge kommer från Finland. Sveriges första ring startade i Grästorp 2016, och i Norge ble den første ringen åpnet i Ålesund 2017. De är en del av en bredare europeisk rörelse där olika initiativ har startats för att göra småskalig matproduktion möjlig och underlätta för konsumenter att handla lokalt.

I Sverige har Rekoringarna över 800 000 medlemmar. I Norge er det om lag 500 000 kunder tilknyttet 120 REKO-ringer, og 500 produsenter som selger varer.

Intresset har vuxit snabbt under pandemin. I Sverige ökade antalet från ca 160 till över 230 Rekoringar i april 2021! Dels har intresset för lokalproducerad mat ökat, dels har några försäljningskanaler för småskalig matproduktion minskat eller försvunnit. Bristen på marknader och torghandel, samt möjligheten att leverera till restauranger och hotell spelar in.

Här kan det uppstå motsättningar mellan de producenter som är medlemmar i Rekoringarna: Hur nära grundtanken med Reko ska en producent vara för att få bli medlem i ringen? Några av grundtankarna med Reko är att endast livsmedel och direkta biprodukter från egen livsmedelsproduktion ska säljas, och man väljer att sälja genom ringen därför att man vill ha en direkt relation med konsumenterna. Intresset har blivit så stort att en del Rekoringar inte kan ta in fler producenter.

I Biokuma studerar vi om alternativ matproduktion kan vara en möjlighet till vardaglig förvaltning och utveckling av det biokulturella arvet. Vi undersöker därför om reproduktion av det biokulturella arvet kan användas för marknadsföring av alternativ matproduktion. Kan strömningar i relationerna mellan stad och landsbygd, såsom det ökade intresset för lokalproducerad mat, vara en möjlighet för alternativa matproducenter att öka sina marknader och förbättra sina möjligheter att bo och verka på landsbygden?

För närvarande arbetar vi inom projektet med att kartlägga alternativa matproducenter i Värmland, i första hand gårdar. Rekoringarna är en viktig arena för producenterna, så vi är i full gång med de åtta ringarna som finns i Värmland. Hittills har vi identifierat ett 60-tal gårdar som förefaller vara alternativa matproducenter. En annan viktig arena för livsmedelsproducenter och förädlare i Värmland är Nifa som är branschföreningen för värmländska matföretag. I Nifa samsas medlemsföretag av många olika slag, såväl alternativa matproducenter som mer industriella, detaljhandel och restauranger. För närvarande uppskattar vi att ett 20-tal av Nifas medlemmar är gårdar som bedriver alternativ matproduktion.

Länkar till mer information: